Hypnose – hva det er, hvordan det virker og hva det kan brukes til

Hypnose forbindes ofte med forestillinger om søvn, tap av kontroll eller mennesker som gjør ting mot sin vilje. Klinisk hypnose er noe ganske annet. Det er en psykologisk metode der oppmerksomheten fokuseres og forslag brukes for å påvirke hvordan vi opplever tanker, følelser, kroppslige fornemmelser eller handlinger.

Det interessante ved hypnose er at et språklig forslag noen ganger kan føre til en merkbar endring i selve opplevelsen. Smerte kan kjennes svakere, en arm kan oppleves uvanlig tung eller lett, kroppen kan reagere annerledes på en medisinsk prosedyre, og automatiserte reaksjoner kan oppleves mindre påtrengende. Dette gjør hypnose interessant både som behandlingsmetode og som et vindu inn i hvordan hjernen konstruerer vår subjektive virkelighet.

Hva er egentlig hypnose?

En mye brukt vitenskapelig definisjon beskriver hypnose som en tilstand eller prosess preget av fokusert oppmerksomhet, redusert oppmerksomhet mot det som foregår rundt oss og økt evne til å respondere på forslag. Samtidig diskuteres det fortsatt om hypnose bør forstås som en egen endret bevissthetstilstand, eller snarere som et resultat av en spesiell kombinasjon av oppmerksomhet, forventning, forestillingsevne og kognitiv kontroll.

Man trenger ikke å sovne, miste bevisstheten eller gå inn i en mystisk «transe». Mange er fullt klar over hva som skjer gjennom hele prosessen. Avslapning brukes ofte, men er heller ikke nødvendig. En hypnotisk prosedyre begynner gjerne med at oppmerksomheten samles om noe bestemt – for eksempel pusten, stemmen til terapeuten, et visuelt punkt eller en indre forestilling. Deretter gis forslag som retter oppmerksomheten og forventningene mot bestemte opplevelser eller reaksjoner.

Et forslag kan for eksempel være at en smertefull fornemmelse blir kjøligere, fjernere eller mindre intens. Ved tarmrettet hypnose kan forestillinger om roligere og mer regelmessige bevegelser i fordøyelsessystemet brukes. Ved angst kan forslag handle om trygghet, kontroll eller en endret reaksjon i situasjoner som tidligere har utløst sterk aktivering. Det avgjørende er ikke ordene alene, men hvordan forslaget virker sammen med oppmerksomhet, forventninger, forestillingsevne og personens evne til å la en foreslått opplevelse utvikle seg.

Hvordan kan et forslag forandre det vi faktisk opplever?

Hjernen registrerer ikke bare verden passivt. Den fortolker kontinuerlig sanseinformasjon og forsøker å avgjøre hva signalene betyr. Det gjelder også signaler fra kroppen.

Smerte er et godt eksempel. Opplevelsen av smerte påvirkes ikke bare av signaler fra vevet, men også av blant annet oppmerksomhet, forventning, tidligere erfaring, emosjonell tilstand og situasjonen signalene opptrer i. Det samme fysiske signalet kan derfor oppleves forskjellig avhengig av kontekst. Hypnotiske forslag kan påvirke nettopp slike fortolkningsprosesser: Oppmerksomheten kan styres mot eller bort fra en fornemmelse, betydningen av den kan endres, og forventningen om hva som skal skje kan påvirkes.

Dette betyr ikke at opplevelsen er «innbilt». Tvert imot illustrerer hypnose at subjektive opplevelser som smerte, frykt og kroppslige fornemmelser alltid oppstår gjennom aktivitet i nervesystemet – og at denne aktiviteten også kan påvirkes gjennom oppmerksomhet, forventning og mening.

Moderne teorier om prediktiv prosessering gir én mulig måte å forstå dette på. Hjernen forsøker hele tiden å forutsi hva sanseinntrykk betyr og sammenholder disse forventningene med informasjon som kommer fra kroppen og omgivelsene. Et tydelig og troverdig forslag kan i enkelte situasjoner påvirke denne vektingen og dermed også den ferdige opplevelsen. Dette er én av flere teorier om hypnose, og forskningen har foreløpig ingen enkelt forklaringsmodell som dekker alle hypnotiske fenomener.

Hva skjer i hjernen?

Hjerneavbildningsstudier viser at hypnose kan ledsages av målbare endringer i hjernens aktivitet og funksjonelle forbindelser. Blant områdene og nettverkene som ofte undersøkes, er systemer knyttet til oppmerksomhetskontroll, saliens, selvrefererende tenkning, kroppslig sansning og opplevelsen av kontroll over egne handlinger.

I en kjent fMRI-studie fant forskerne blant annet redusert aktivitet i dorsal anterior cingulate cortex, økt funksjonell kobling mellom deler av det eksekutive kontrollnettverket og insula samt redusert kobling mellom eksekutive områder og deler av hjernens default mode-nettverk under hypnose. Andre studier har imidlertid ikke funnet nøyaktig det samme mønsteret, og systematiske gjennomganger viser betydelig variasjon mellom studiene.

Det er derfor for tidlig å snakke om én bestemt «hypnosetilstand» i hjernen. Det forskningen tydeligere viser, er at hypnotiske forslag kan påvirke nevrale prosesser som er involvert i blant annet oppmerksomhet, smerte, forestillingsevne og opplevelsen av egen kontroll. Det er viktig fordi det viser at virkningen ikke bare handler om at personen bestemmer seg for å rapportere noe annerledes. I eksperimentelle studier kan et forslag påvirke hvordan informasjon faktisk bearbeides.

Mister man kontrollen?

Vanligvis ikke. Forestillingen om at hypnotisøren overtar kontrollen over et annet menneske kommer i stor grad fra scenehypnose og populærkultur.

Det interessante er snarere at en respons under hypnose kan oppleves som mer automatisk enn vanlig. Hvis noen får et forslag om at armen blir lettere og begynner å løfte seg, kan bevegelsen oppleves som om den «skjer av seg selv», selv om personens eget nervesystem selvfølgelig utfører bevegelsen. Denne endringen i opplevelsen av agens – følelsen av å være den som vil og styrer handlingen – er et viktig forskningsområde innen hypnose. Nettopp derfor har hypnose også vært interessant for forskere som forsøker å forstå automatiske handlinger, funksjonelle nevrologiske symptomer og bevisst viljestyring.

Responsen varierer samtidig betydelig mellom mennesker. Noen responderer svært sterkt på hypnotiske forslag, de fleste moderat, mens andre responderer lite. Hypnotisk respons kan måles med standardiserte skalaer, og individuelle forskjeller i hypnotiserbarhet er et av de mest stabile funnene i forskningen på området. Hypnose fungerer derfor ikke likt for alle.

Hva kan hypnose brukes til?

Den samlede forskningen viser et mer nyansert bilde enn både tilhengere og kritikere noen ganger gir inntrykk av. Den mest robuste dokumentasjonen finnes for smerte og medisinske prosedyrer.

Ved smerte kan hypnotiske forslag blant annet rette seg mot intensitet, ubehag, lokalisering eller hvordan oppmerksomheten bindes til smerten. Store forskningsgjennomganger av eksperimentell smerte viser tydelige smertedempende effekter, særlig hos personer med middels eller høy hypnotisk respons. I kliniske smertepopulasjoner er resultatene også lovende, selv om kvaliteten på dokumentasjonen varierer mellom ulike tilstander og studier.

Hypnose er også undersøkt før og under kirurgiske og andre medisinske prosedyrer. Her finnes studier som viser reduksjoner i smerte og angst, og i enkelte studier også redusert behov for medikamenter. Samlet peker forskningen mot at hypnose kan være et nyttig tillegg ved enkelte prosedyrer, samtidig som effekten og kvaliteten på dokumentasjonen varierer.

Et annet område med relativt mye forskning er irritabel tarm-syndrom (IBS). Tarmrettet hypnose er utviklet spesifikt for å påvirke samspillet mellom hjernen og fordøyelsessystemet. Studier og meta-analyser har vist bedring i globale IBS-symptomer og smerte hos en del pasienter, selv om resultatene mellom studiene varierer. Tarmrettede psykologiske behandlinger inngår også i enkelte faglige retningslinjer for IBS.

Hypnose og suggestion har dessuten lenge vært undersøkt ved funksjonelle nevrologiske symptomer. Dette er teoretisk interessant fordi både hypnotisk fremkalte fenomener og funksjonelle symptomer kan innebære sterke endringer i bevegelse, sansning eller opplevelse av kontroll uten at dette skyldes en strukturell skade som forklarer symptomene. Det finnes lovende behandlingsstudier, men dokumentasjonen er foreløpig mindre solid enn for smerte og medisinske prosedyrer.

For søvnproblemer finnes også positive studier, men kunnskapsgrunnlaget er mindre robust. Systematiske gjennomganger beskriver hypnose som lovende, samtidig som studiene ofte er små og metodisk ulike.

Hypnose brukes også noen ganger som del av behandling for angst, depresjon, traumereaksjoner og andre psykiske vansker. Her bør man være mer forsiktig med sterke påstander. Dokumentasjonen er mindre omfattende enn for flere etablerte førstelinjebehandlinger, og hypnose bør derfor ikke fremstilles som en generell behandling for disse lidelsene. Den kan likevel inngå som et supplement i psykoterapi, for eksempel i arbeid med aktivering, forestillingsbilder, kroppslige reaksjoner eller automatiserte mønstre. Da er det viktig å skille mellom dokumentasjonen for hypnose som teknikk og dokumentasjonen for behandlingen av den aktuelle lidelsen.

Hypnose, mindfulness og meditasjon

Hypnose kan på enkelte måter ligne mindfulness og ulike former for meditasjon. Alle kan innebære sterkt fokusert oppmerksomhet, mindre orientering mot omgivelsene og endringer i hvordan tanker og kroppslige signaler oppleves. Hjerneavbildningsstudier viser også både overlappende og forskjellige nevrale mønstre.

Forskjellen ligger ofte i hva man forsøker å gjøre med opplevelsen. I mindfulness trener man gjerne på å legge merke til tanker, følelser og kroppslige fornemmelser uten automatisk å reagere på eller forsøke å endre dem. Man forsøker dermed ofte å endre forholdet til opplevelsen. I hypnose brukes derimot gjerne konkrete forslag med sikte på å endre selve opplevelsen. Smerten kan foreslås svakere, armen lettere, kroppen tryggere eller en automatisk reaksjon mindre intens.

Skillet er ikke absolutt, men det illustrerer hvorfor hypnose kan være særlig interessant når målet nettopp er å påvirke automatiserte sanse-, kropps- eller reaksjonsmønstre.

Er hypnose bare placebo?

Hypnose og placebo har viktige fellestrekk. Begge viser hvor mye forventning, kontekst, mening og tidligere erfaring kan påvirke kroppslige og psykiske reaksjoner. Forventning spiller derfor sannsynligvis en viktig rolle i hypnose.

Men det betyr ikke nødvendigvis at hypnose kan reduseres til placebo. Hypnotisk respons varierer systematisk mellom mennesker, spesifikke forslag kan gi svært spesifikke effekter, og hypnotiserbarhet ser ut til å ha betydning for enkelte responser, særlig i eksperimentell smerteforskning. Samtidig finnes det fortsatt ulike teoretiske modeller for hvor mye som skyldes forventning, oppmerksomhetskontroll, sosial-kognitive prosesser eller særskilte endringer i bevisst opplevelse.

Det interessante er derfor ikke først og fremst å spørre om en effekt er «psykologisk eller virkelig». Placebo-, nocebo- og hypnoseforskningen viser nettopp at forventning og fortolkning kan påvirke reelle kroppslige og nevrologiske prosesser.

Hypnose og hukommelse – et viktig forbehold

Ett område krever særlig forsiktighet: bruk av hypnose for å «hente frem» skjulte eller fortrengte minner.

Hukommelsen fungerer ikke som et videoarkiv der en komplett registrering av fortiden kan spoles tilbake hvis man bare kommer dypt nok inn i hypnose. Hukommelse er rekonstruktiv. Når vi husker, settes informasjon sammen på nytt, og både forventninger, spørsmål, forestillingsbilder og senere informasjon kan påvirke det vi husker.

Hypnose kan øke personens subjektive sikkerhet på et minne uten tilsvarende å øke sannsynligheten for at minnet faktisk er korrekt. Studier av hypnotisk hypermnesi og aldersregresjon viser nettopp hvorfor dette er problematisk. Suggestive metoder kan bidra til falske minner, og det finnes ingen pålitelig subjektiv markør som skiller et levende falskt minne fra et korrekt minne.

Hypnose bør derfor ikke brukes som en metode for å fastslå hva som «egentlig skjedde» i en uklar periode i fortiden. Det utelukker ikke terapeutisk arbeid med minner, forestillingsbilder eller traumereaksjoner, men terapeuten må unngå å behandle fremkomne bilder og fortellinger som historiske fakta uten uavhengig dokumentasjon.

Et eksempel på hvor tett kropp og sinn henger sammen

Hypnose er interessant fordi fenomenet utfordrer den intuitive forestillingen om et tydelig skille mellom noe som er «psykisk» og noe som er «fysisk». Et språklig forslag kan påvirke smerte. Oppmerksomhet kan påvirke kroppslige signaler. Forventninger kan endre hvordan hjernen bearbeider sanseinformasjon, og forestillingsbilder kan fremkalle målbare fysiologiske reaksjoner.

Det betyr ikke at vi kan tenke oss friske fra sykdommer, eller at alle symptomer kan behandles med hypnose. Det betyr at hjernen og kroppen utgjør ett sammenhengende reguleringssystem, og at opplevelsen vår formes gjennom et kontinuerlig samspill mellom signaler nedenfra og fortolkning ovenfra. Hypnose gjør dette samspillet særlig synlig.

Hva sitter vi igjen med?

Hypnose er verken magi eller bare et scenefenomen. Det er en reell psykologisk prosess der fokusert oppmerksomhet og forslag under bestemte betingelser kan påvirke opplevelse, persepsjon, kroppslige reaksjoner og handling.

Vi forstår ennå ikke fullt ut hvordan dette skjer, og mennesker varierer betydelig i hvor sterkt de responderer. Det finnes heller ikke like god dokumentasjon for alle kliniske bruksområder. Men på enkelte områder – særlig smerte, medisinske prosedyrer og tarmrettet behandling ved IBS – finnes det et betydelig forskningsgrunnlag.

Samtidig har hypnose en bredere vitenskapelig betydning. Fenomenet viser hvor formbar menneskelig opplevelse kan være, og hvor tett oppmerksomhet, forventning, hjerne og kropp faktisk henger sammen.