Hvorfor bekymrer jeg meg så mye?

Noen mennesker legger raskt merke til hva som kan gå galt. En litt uvanlig kroppslig fornemmelse vekker spørsmål om sykdom, en kort melding fra sjefen setter i gang tanker om hva den kan bety, og en vanskelig samtale blir liggende i bakhodet lenge etter at den er avsluttet. Andre kan oppleve de samme situasjonene uten at tankene fester seg på samme måte.

Bekymring påvirkes selvfølgelig av det som skjer i livet. Sykdom, konflikter, økonomisk usikkerhet, arbeidspress, store endringer og perioder med lite søvn kan gjøre de fleste mer bekymret. Men mennesker er også forskjellige i hvor lett de oppdager mulige problemer, hvor sterkt de reagerer på dem og hvor raskt reaksjonen slipper taket.

Noe av denne forskjellen handler om personlighet.

Nevrotisisme og følsomhet for det som kan gå galt

I femfaktormodellen beskriver nevrotisisme individuelle forskjeller i tilbøyeligheten til å oppleve negative følelser og reagere på belastning. Personer som ligger høyere på dette trekket, vil i gjennomsnitt lettere reagere med uro, usikkerhet, irritasjon, selvbevissthet eller nedstemthet når noe oppleves vanskelig eller truende. De kan også bruke lengre tid på å komme tilbake til følelsesmessig utgangspunkt etter en belastning.

Dette betyr ikke nødvendigvis at de vurderer verden feil. Å være rask til å oppdage risiko kan være nyttig. Den som ser problemer tidlig, kan forberede seg, forebygge feil og reagere før andre har registrert at noe er galt.

Personlighetstrekk har sjelden bare fordeler eller bare ulemper.

Utfordringen oppstår når alarmsystemet aktiveres svært ofte, eller når mange muligheter begynner å oppleves som problemer som må avklares. Da kan et enkelt «hva om?» bli starten på en lang tankerekke.

Nevrotisisme har i omfattende longitudinell forskning vært forbundet med senere angst- og depresjonsproblematikk, men sammenhengen er langt fra deterministisk. Personlighet er én av flere faktorer som påvirker psykisk helse.

Bekymring er egentlig en nyttig evne

Evnen til å bekymre seg finnes av en grunn. Vi mennesker kan forestille oss hva som kan skje før det skjer. Vi kan tenke at økonomien kan bli vanskelig, at barnet kanskje trenger mer oppfølging eller at noe på jobben kan gå galt – og gjøre noe med det på forhånd.

Bekymring kan derfor være en form for mental beredskap.

Det interessante skillet går ikke mellom mennesker som bekymrer seg og mennesker som aldri gjør det. Det går snarere mellom bekymring som bidrar til problemløsning og bekymring som fortsetter uten å bringe oss nærmere en løsning.

Hvis bekymringen gjør at du oppdager et reelt problem, tar en beslutning og handler, har tankeprosessen hatt en funksjon. Hvis du derimot undersøker de samme mulighetene igjen og igjen uten å få ny informasjon eller komme nærmere en beslutning, har noe forandret seg.

Problemløsningen kan ha begynt å gå i sirkel.

En hovedskåre forteller ikke hele historien

Nevrotisisme er ett av fem hovedtrekk i Big Five, men en samlet skåre skjuler betydelige forskjeller mellom mennesker.

I den norske NEO-PI-3-rapporteringen omtales denne faktoren som følelsesmessig instabilitet. Den består av seks fasetter: engstelse, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, impulsivitet og sårbarhet.

To personer kan derfor ha omtrent samme hovedskåre og likevel fungere ganske forskjellig. Hos én kan engstelse være særlig fremtredende, med mye forventningsuro og oppmerksomhet mot mulige faresignaler. Hos en annen kan selvbevissthet være viktigere, slik at uroen særlig aktiveres av hvordan man tror andre vurderer en. Hos en tredje kan sårbarhet under belastning være mer fremtredende.

Det er en av grunnene til at personlighet forstås bedre som en profil enn som én enkelt skåre. NEO-PI-3 kartlegger fem hovedtrekk og totalt 30 fasetter nettopp for å beskrive slike forskjeller mer nyansert.

Personlighet forklarer ikke hele bekymringen

Det er viktig å skille mellom tilbøyeligheten til å reagere og det som skjer med tankene etterpå.

En person kan ha relativt høy nevrotisisme og raskt kjenne uro, men likevel være god til å legge bekymringen bort når det ikke finnes noe mer å gjøre. En annen kan vanligvis være følelsesmessig stabil, men i en vanskelig livsperiode begynne å bekymre seg svært mye.

Belastning, tidligere erfaringer, søvn, psykisk helse og måten man håndterer usikkerhet på spiller også inn.

Dette forklarer hvorfor to mennesker som kjenner omtrent like mye uro, ikke nødvendigvis gjør det samme med den. Den ene registrerer bekymringen og går videre. Den andre begynner å undersøke hva den betyr, forestiller seg mulige konsekvenser, søker mer informasjon eller forsøker å bli helt sikker på at ingenting er galt.

Da beveger vi oss fra personlighet og emosjonell reaktivitet over til selve tankeprosessen.

Når tankene ikke slipper taket – om grubling, bekymring og mentale tankefeller

Bekymring er ikke det samme som en angstlidelse

Høy nevrotisisme er en del av normal variasjon i personlighet. Det er ikke en diagnose.

Mange mennesker med høy nevrotisisme fungerer godt og har ingen psykisk lidelse. På samme måte kan mennesker med angstlidelser ha forskjellige personlighetsprofiler.

Ved diagnostikk vurderes blant annet hvilke symptomer som foreligger, hvor lenge de har vart, hvor omfattende de er og hvilken betydning de har for fungering. Ved generalisert angst er omfattende og vanskelig kontrollerbar bekymring sentralt, men det å kjenne seg igjen i mye bekymring er ikke i seg selv tilstrekkelig til å stille en diagnose.

NEO-PI-3 er derfor heller ikke en diagnostisk test. Den kartlegger normalpersonlighet og beskriver trekk som blant annet kan påvirke hvordan vi vanligvis reagerer på belastning, usikkerhet og risiko.

Bekymring og overtenking er heller ikke helt det samme

Bekymring kan føre til mye tenkning, men omfattende tenkning behøver ikke være drevet av uro.

Noen bruker lang tid på beslutninger fordi de ønsker å være grundige. Andre ser svært mange alternativer og mulige forklaringer. Noen forsøker å unngå feil, mens andre først og fremst blir fanget i spørsmålet om hva som kan gå galt.

Det er derfor nyttig å skille mellom emosjonell sensitivitet for risiko og måten vi analyserer og tar beslutninger på.

Hvorfor overtenker jeg alt?

Å forstå sin egen reaksjonsmåte

Personlighet kan gi et språk for forskjeller som ellers lett blir vurdert moralsk.

En person som stadig oppdager risiko, er ikke nødvendigvis negativ. En som bruker lang tid på å roe seg etter en belastning, mangler ikke nødvendigvis viljestyrke. Og en person som reagerer mindre emosjonelt, er ikke automatisk mer rasjonell.

Vi har forskjellige emosjonelle utgangspunkter.

En personlighetstest som NEO-PI-3 kan gjøre slike mønstre lettere å beskrive ved å se på hele profilen av hovedtrekk og fasetter. Men profilen forteller først og fremst noe om tilbøyeligheter.

For å forstå hvorfor en bekymring faktisk fortsetter lenge etter at problemet burde vært lagt bort, må vi også undersøke hva hjernen forsøker å oppnå gjennom all tenkningen.

Det er der personlighet møter grubling, behovet for sikkerhet og måten vi forholder oss til våre egne tanker.