Hvorfor bekymrer jeg meg så mye?
Hvorfor noen lettere legger merke til risiko og blir værende lenger i bekymring.
Noen mennesker registrerer raskt hva som kan gå galt og fortsetter å tenke på risikoen lenge etter at andre har lagt den bort. Bekymring påvirkes av livssituasjon og erfaringer, men relativt stabile personlighetstrekk kan også bidra til at terskelen for uro er forskjellig.
Nevrotisisme og tilbøyelighet til bekymring
I Big Five beskriver nevrotisisme blant annet forskjeller i emosjonell reaktivitet, bekymring og sårbarhet for stress. Personer med høyere skår kan lettere oppleve mulige problemer som følelsesmessig viktige og bruke lengre tid på å roe seg etter belastning.
Det betyr ikke at bekymring alltid er et problem. Å være oppmerksom på risiko kan bidra til forberedelse og forebygging. Belastningen oppstår først når bekymringen tar mye tid, gjentar seg uten å føre til handling eller gjør usikkerhet vanskelig å tåle.
Bekymring er ikke det samme som angstlidelse
Mange mennesker som bekymrer seg mye har ingen angstlidelse, og personer med en angstlidelse kan ha svært ulike personlighetsprofiler. Personlighet beskriver en generell tilbøyelighet; diagnose handler om symptomer, varighet, funksjon og klinisk vurdering.
Trekk, ikke diagnose
Høy nevrotisisme er en del av normalpersonlighet. NEO-PI-3 kan ikke brukes til å diagnostisere generalisert angst eller andre angstlidelser.
Fasettene gir mer informasjon
En samlet skår på nevrotisisme kan bestå av ulike mønstre. Noen kan særlig være preget av bekymring, andre av irritabilitet, selvbevissthet eller sårbarhet under press. Derfor er det ofte mer nyttig å se på fasettene enn å konkludere ut fra hovedskåren alene.
NEO-PI-3 beskriver seks fasetter innen nevrotisisme og kan dermed gi et mer nyansert bilde av hva som ligger bak en høy, moderat eller lav hovedskår. Les mer om NEO-PI-3
Vil du forstå din egen personlighet?
NEO-PI-3 – teknisk rapport og egen skriftlig rapport. Leveres digitalt.