Hvem får behandling hos DPS – og hvem må søke andre tilbud?
Det er lett å tro at man har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten dersom man har en psykisk lidelse eller et tydelig behov for psykologbehandling.
Slik er det ikke. Behov for behandling er ikke det samme som rett til behandling ved DPS eller hos avtalespesialist.
Mange mennesker kan ha reelle psykiske plager, oppfylle kriterier for en diagnose og ha god nytte av behandling, uten at problemene vurderes som alvorlige nok til behandling i spesialisthelsetjenesten.
For disse vil kommunale tilbud, egenfinansiert behandling hos privat psykolog eller andre behandlingsmuligheter være aktuelle.
DPS behandler ikke alle som trenger psykolog
DPS er en del av spesialisthelsetjenesten og skal prioritere personer som har behov for behandling på spesialistnivå. Det innebærer at terskelen er høyere enn bare spørsmålet om en person kunne hatt nytte av psykologbehandling.
Alvorlighetsgrad og hvor mye problemene påvirker fungering i hverdagen står sentralt. Risiko, flere samtidige alvorlige problemer og behov for spesialisert oppfølging kan også få betydning. En person kan derfor få avslag fra DPS samtidig som det fortsatt er faglig gode grunner til å anbefale behandling.
En diagnose gir ikke automatisk rett til behandling
To personer med samme diagnose kan fungere svært forskjellig. Én person kan ha omfattende funksjonstap og behov for spesialisthelsetjenesten, mens en annen klarer arbeid, utdanning og dagligliv relativt godt til tross for betydelige plager. Diagnosen alene avgjør derfor ikke hvilket behandlingsnivå som er riktig.
Dette gjelder blant annet angstlidelser, depresjon og ADHD. Man kan med andre ord ha en lidelse uten at den er alvorlig nok til at spesialisthelsetjenesten skal overta behandlingen.
Behov for langvarig behandling gir heller ikke automatisk rett
Noen psykiske vansker er langvarige. De kan være knyttet til tilbakevendende relasjonsproblemer, personlighet, langvarig angst, traumatiske erfaringer eller andre mønstre som ikke nødvendigvis endres gjennom noen få konsultasjoner. Det kan være et reelt og faglig godt begrunnet behov for behandling.
Men at behandling kan ta lang tid, skaper ikke i seg selv rett til behandling ved DPS eller hos avtalespesialist. Dette er viktig fordi spesialisthelsetjenesten først og fremst vurderer om personen trenger behandling på spesialistnivå – ikke om personen generelt kunne hatt nytte av et lengre psykoterapeutisk forløp.
Det oppstår derfor et område mellom «ikke behov for behandling» og «rett til spesialistbehandling». Mange privatpasienter befinner seg nettopp der.
Offentlig finansiert behandling er heller ikke nødvendigvis et komplett behandlingsforløp
Selv når man får behandling i spesialisthelsetjenesten, betyr ikke det nødvendigvis at man får behandling helt til alle psykiske vansker er borte. Offentlige tjenester har et mandat og bestemte mål for behandlingen.
Ved DPS kan behandlingen avsluttes når tilstanden eller de mest alvorlige symptomene som begrunnet behandling på spesialistnivå er tilstrekkelig behandlet, selv om personen fortsatt har andre vansker det kunne vært nyttig å arbeide videre med. Det samme prinsippet finnes i mer avgrensede behandlingsordninger.
I arbeidsrettet behandling er målet eksempelvis tett knyttet til arbeidsevne og arbeidsdeltakelse. Når arbeidsevnen er vesentlig bedret og formålet med tiltaket er oppnådd, kan forløpet avsluttes selv om personen fortsatt har psykiske eller relasjonelle problemstillinger som kunne vært aktuelle for videre behandling. Dette betyr ikke at behandlingen har vært mangelfull. Det betyr at offentlig finansierte tilbud ofte er avgrenset av hvilket problem tjenesten er satt til å behandle.
Privat behandling fungerer annerledes
Privat psykologbehandling er ikke bundet av den samme prioriteringsgrensen. En privat psykolog kan behandle personer som har et klart behandlingsbehov, men som ikke er syke nok til spesialisthelsetjenesten.
Det kan for eksempel være personer som fungerer i arbeid eller studier, men samtidig har betydelig angst, depresjon, traumereaksjoner, relasjonelle vansker eller vedvarende mønstre som reduserer livskvaliteten. Privat behandling kan også fortsette når det fortsatt finnes relevante behandlingsmål, selv om de mest alvorlige symptomene allerede er redusert.
Det gir større mulighet for å arbeide videre med eksempelvis tilbakevendende mønstre, relasjoner, følelsesregulering, selvfølelse eller andre problemer som ikke nødvendigvis i seg selv gir rett til spesialisthelsetjenester.
Det finnes derfor ikke bare to grupper
Diskusjonen om psykisk helse blir ofte fremstilt som om mennesker enten er friske eller så syke at de trenger DPS. Virkeligheten er langt bredere.
Det finnes en stor gruppe mennesker som fungerer forholdsvis godt på enkelte områder, men samtidig har psykiske vansker som er belastende, begrenser livet eller gjentar seg over tid. De kan ha et tydelig behov for behandling uten at de har rett til offentlig finansiert spesialistbehandling. For denne gruppen kan privat psykologbehandling være et reelt alternativ – ikke fordi problemene er uviktige, men fordi behov for behandling og rett til spesialisthelsetjenester er to forskjellige ting.
Når privat behandling ikke er riktig nivå
Privat psykologbehandling kan dekke mye, men ikke alt. Ved alvorlige tilstander som krever omfattende medisinsk eller tverrfaglig oppfølging, akutt hjelp, innleggelse eller andre ressurser som finnes i spesialisthelsetjenesten, bør behandlingen skje på riktig nivå.
Privat behandling er derfor ikke ment å erstatte spesialisthelsetjenesten der spesialistbehandling faktisk er nødvendig. Men for mange som faller under terskelen for DPS eller avtalespesialist, eller som har avsluttet et avgrenset offentlig behandlingsforløp og fortsatt ønsker å arbeide videre, kan privat psykolog være et naturlig alternativ.
Det viktigste skillet
Det er derfor nyttig å skille mellom to spørsmål: Trenger jeg behandling? og Er problemene mine så alvorlige at jeg har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten? Svarene kan være forskjellige. Og nettopp derfor finnes privat psykologbehandling.