Hva kan en psykolog hjelpe med?

Man kan oppsøke psykolog av forskjellige grunner. For noen kan det være så enkelt som at de ønsker en nøytral og utenforstående samtalepartner. Andre ønsker bistand til selvutvikling, økt innsikt, eller hjelp til å nå nye mål i livet. Den vanligste grunnen til å oppsøke psykolog er imidlertid ulike former for psykiske vansker. Det er vår erfaring at mange venter for lenge med å oppsøke hjelp. Det kan være nok med noen få samtaler for å unngå forverring. Typiske problemstillinger er:

  • Nedstemthet, depresjon, angst
  • Relasjons- og samlivsvansker
  • Usikkerhet knyttet til livsvalg
  • Vansker i familien
  • Stress, søvnvansker, utbrenthet
  • Vansker på arbeidsplassen
  • Strevsomme tanker og følelser
  • Bekymring og grubling
  • Selvfølelse og kroppsbilde
  • Vonde opplevelser og traumer
  • Rus og avhengighet

Psykologisk behandling

Psykologisk behandling er som oftest et avgrenset og målrettet behandlingsløp over relativt kort tid. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig med behandling over lengre tid. Dette avhenger selvsagt av dine ønsker. Ved første konsultasjon vil du sammen med psykologen bli enig om tidsrammen for terapien.

En psykolog har kunnskap om hvordan vi tenker, føler og reagerer i ulike situasjoner, samt hvordan vi utvikler oss på forskjellige områder gjennom et livsløp. Psykologens viktigste oppgave er å etablere en trygg relasjon og tillit hos klienten. Det er en forutsetning for at behandlingen skal lykkes. Videre har psykologen ferdigheter i alle de grunnleggende retningene innen psykologisk behandling, noe som gjør oss i stand til å forstå problemer ut fra ulike perspektiver. Det finnes en rekke mer spesifikke behandlingsmetoder, der psykologen som regel har spesialisert seg på noen metoder. Vi blir sammen enig om den metoden som passer best for deg, slik at du opplever effekt av behandlingen så raskt som mulig.

Videre kan du lese mer om de to mest effektive behandlingsmetodene som finnes idag, EMDR og kognitiv terapi.

EMDR

EMDR

EMDR er forkortelse for “Eye Movement Desensitization and Reprocessing”. Dette er en behandlingsmetode som opprinnelig ble utviklet for behandling av traumer og skal i følge nasjonale retningslinjer være førstevalget ved behandling av post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Metoden er viderutviklet over mange år, og det er nå påvist god effekt for en lang rekke psykiske plager, bl.a. angst og depresjon.

EMDR integrerer elementer fra flere andre behandlingstilnærminger som kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, og eksponering. I tillegg er tosidig stiumulering av sentralnervesystemet en vesentlig del av behandlingen. Denne stimuleringen gjøres vanligvis ved øyebevegelser eller at man får vekselsvise vibrasjoner i håndflaten ved hjelp av et lite instrument. Det er ennå ikke fullstendig klarhet i hvorfor øyebevelgelser og andre typer tosidig stimulering virker. Imidlertid er det enighet om at det gjør noe med hjernens evne til å bearbeide minner og informasjon, og at det er det som gjør behandlingsmetoden effektiv.

Studier viser at EMDR gir rask, og vanligvis vedvarende effekt og er derfor den metoden vi anbefaler i mange tilfeller.

Les mer om EMDR her.

Kognitiv terapi

kognitivKognitiv terapi ble utviklet på 70-tallet og medførte nærmest en internasjonal revolusjon innen psykoterapifeltet. Metoden har på få tiår blitt den mest fremtredende og internasjonalt anerkjente psykoterapeutiske hovedretning. Kognitiv terapi ble opprinnelig utviklet for behandling av depresjon og angst, men er idag videreutviklet slik at den er effektiv ved de fleste typer vansker, f.eks rusproblematikk, sinneproblemer, og søvnvansker.

Kognitiv terapi er karakterisert ved at man legger vekt på tenkningens og atferdens betydning for hva man føler. I behandlingen fokuserer man derfor særlig på tankemåter og handlingsmønstre. Behandlingen er løsningsorientert der man arbeider for å øke innsikten i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et overordnet mål i terapien er å bryte tankemåter som opprettholder vanskelige følelser og psykiske vansker. Videre er det et mål at klienten skal oppøve ferdigheter i problemløsning, og dermed være bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og påkjenninger.

Det er de siste årene utviklet flere terapiformer som tar utgangspunkt i kognitiv terapi, f.eks. metakognitiv terapi og mindfulness basert kognitiv terapi.

Man kan si at metakognisjon er “tanker om tankene”. Et eksempel på negativ metakognisjon kan være “jeg kommer til å bli gal om jeg ikke får kontroll på tankene mine”. I tradisjonell kognitiv terapi er man mer opptatt av selve innholdet i tankene enn av metakognisjonene. Dette medfører at man noen ganger ikke opplever effekt av kognitiv terapi. I metakognitiv terapi fokuserer man derimot på metakognisjonene som opprettholder fastlåste tankemønstre og grubling. I praksis benytter som regel psykologen både kognitive og metakogntive teknikker i behandling.

I mindfulnessbasert kognitiv terapi kombinerer man kognitiv og metakognitiv terapi med bl.a. meditasjons- og avspenningsteknikker. Disse teknikkene bruker man for å regulere og dempe vanskelige følelser. Det hjelper ikke å dvele for mye ved fortiden eller å hele tiden bekymre seg for fremtiden. I mindfulness trener man opp evnen til å være mentalt tilstede og oppmerksom på det som skjer “her og nå”. Det er funnet gode resultater for mindfulness i behandling av ulike typer angst og depresjon.

Les mer om de ulike terapiretningene her:
Kognitiv terapi
Metakognitiv terapi
Mindfulness

psykolog Porsgrunn psykolog Skien psykolog Bamble psykolog Grenland psykolog Porsgrunn psykolog Skien psykolog Bamble psykolog Grenland psykolog Porsgrunn psykolog Skien psykolog Grenland